torsdag 6. januar 2011

Et slag for de "naive og virkelighetsfornektende"!

Hege Storhaug har i en kronikk i Aftenposten uttrykt bekymring for islamiseringen av Norge.
Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne for å slakte den.
                Den er en klagesang fra ende til annen som samler forakt mot mennesker generelt, angstbitersk retorikk og sevmotsigelser. La meg begynne:

Ismaliseringen i seg selv går ikke Hege Storhaug noe lenger i å beskrive. Hun viser til tall som viser at muslimer i Norge blir mer komfortable og samlet og misjonerer seg imellom. Hun viser ikke til noen tall som viser at etniske nordmenn blir muslimer.
                I den grad muslimer misjonerer tror jeg ikke hun trenger å være mer bekymret for at etniske nordmenn blir muslimer enn for at vi plutselig skal ønske Jehovas Vitner inn i våre hjem eller gå på alle vekkelsesmøtene som spretter opp omkring. Javel så arrangerer Alnor og Islam Net "Vekkelsesturné". Jeg regner med at det er akkurat samme type mennesker som kommer dit som på deres kristne motstykker; De allerede omvendte, noen bekymrede foreldre med "frafalne" barn og dem som har opplevd syndefallet, er på bunnen av samfunnet og trenger en ny retning i livet. Ingen andre!

På den annen side blir nordmenn mer spirituellefor tiden. En stor andel nordmenn tror i dag på engler og snåsamannen. Akkurat den enhetlige tenkningen Hege Storhaug tilsynelatende etterlyser når hun skriver ; "Regjeringen synes å ha glemt hva som holder en nasjon samlet, og hvorfor vi fikk grunnloven på Eidsvoll i 1814: Det var ett folk med en felles kultur med røtter i kristendommen som kunne enes om en felles plattform for å bygge nasjonen Norge. Et tillitsbasert folkelig fellesskap. Samhørighet."
                Og når hun trekker frem akkurat dette elementet i norsk nasjonsbygging skyter hun seg selv i foten. For hvordan kan hun forherlige denne enhetstenkningen, assimileringen og ytringsfriheten i samme avsnitt? Hun skriver; " Vi må få en assimileringspolitikk i front, en politikk som ikke levner noen tvil om hvilke verdier det aldri skal forhandles om. (...) religiøs frihet (ikke minst retten til å velge bort religion) og fundamentet for frihetsverdiene våre, ytringsfrihet. Alle, inkludert sære kristne sekter, skal søkes assimilert inn i disse verdiene."
                Vi kan ikke be innvandrere legge igjen religionen sin i døren, men vi kan be dem tilpasse seg noe og vi kan utfordre. Det aller første vi kan tilby innvandrere er hjelp med kommunikasjon, med frykt, med å takle den samme utfodringen som nordmenn har tålt i noen tiår; Å tåle å se urettferdigheten i verden fra den priviligerte siden. Det er en byrde å tåle, og  nordmenn tilbyr ingen støtte. Tilbyr religionen et alternativ?

Ja, det blir flere muslmer i Europa Hege. De kommer fordi vi slipper dem inn. Dersom norske verdier skal bestå må vi både holde oss i flertall og være bevisste. Men jeg kan ikke se en tid i historien der vi har vætr mer bevisste på hvem vi er og hva vi står for. På nittitallet ville vi ikke engang blunket over at Einar Gelius ble bedt om å forlate sin stilling. Da hadde vi fremdeles en debatt om hvorvidt kvinner kunne være prester!
                Den viktigste delen av kommunikasjon med islamister er å åpne døren mellom det offentlige og det private. Den prosessen måtte vi ha i Norge også. En gang i tiden snakket man ikke om husbråk i Norge. Det var en privat sfære. Vi snakket ikke om overgrep, vi snakket ikke om spiseforstyrrelser, vi snakket ikke om funksjonshemninger, vi snakket ikke utenfor heteronormen.
                Da vi begynte å ta imot ikkevestlige innvandrere på søttitallet ble husbråk igjen et tabu, som vi etterhvert har gjort til en del av den offentlige debatten, drøvtygget og gjort oss komfortable med. Det er knapt lenger mer privat med vold i hjemmet blant innvandrerfamilier enn blant nordmenn, som er tabu nok.
                Vi har gjort påkledning til et offentlig anliggende; om kvinner skal kunne tvinges inn i hijaber og burkaer. Uansett om nordmenn er enige seg imellom eller ikke er det en del av den offentlige debatten. Neste ledd blir, etter min mening, å åpne spørsmålet om kvinnelige imamer. Foreløpig har det vært en utenkelig tanke, men det var kvinnelige prester også i sin tid. Hvis vi i Norge ønsker å være et foregangsland for likestilling er det ikke urimelig å forvente at vi kan utfordre våre innvandrere. Men det du kommer med er ingen utfordring Hege Storhaug. Du kommer med propaganda. Du forsøker å spre frykt, du trekker frem de mest ekstreme holdninger og generaliserer brutalt.  Du vil møte hardt med hardt, du vil tvinge etniske nordmenn inn i en konformitet og avstumpe kommunikasjonen. Tvang vil alle grupper opponere mot! For Allahs skyld; Du stempler alle som mener noe annet enn deg som  virkelighetsfornektere!  Og der mistet du meg Hege Storhaug. Der mister du meg og sannsynligvis en haug andre. Jeg håper du kommer sterkere tilbake senere.



Dagens lus: Hege Storhaug har i sin karriere gjort mye godt for jenter generelt, og lesbiske, spiseforstyrrede og muslimske jenter spesielt. Hun har gjort mye godt for den offentlige debatten. Kanskje trengs det ekstreme stemmer og fanatikere også på hennes side av gjerdet. Men i dag har hun gjort bruk av retoriske virkemidler og argumenter somhar gjort henne mer enn fortjent til tittelen dagens lus.


Se også VG 15.01.11 og døm selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar