Har folk blitt bløte? Dette sitatet er en ikkesak!

Hva skjer? Hvorfor har alle plutselig blitt så følsomme?

Den siste uka har folk gått rundt og blitt støtt av alt mulig rart. Det er nesten som om vi var stuck i et utrolig politisk korrekt humorvakuum der man kan dømmes for å være sosialt klønete.

1.     Kommentaren til varaordføreren Rita Ormbostad om Stella Mwangi. Hva pokker var problemet med den? Rasistisk? Rasistisk meg midt i ryggen! MGP går for å være en av de konkurransene Norge er involvert i som vekker mest nasjonalisme her i landet. Da vekker det OPPSIKT når en Mwangi kommer og synger på swahili og spiller på afrikanske assosiasjoner. Og det er visselig så rasistisk å omtale sverd og bongotrommer i forbindelse med Mwangi, som forresten sier at hun vil lære hele Europa å danse. Hun er fra KENYA! Vet dere hva man finner på det ofisielle Kenyanske flagget? Spyd og skjold! Og nå løper folk rundt og er provosert i alle ender over at en varaordfører vil kvesse spydet sitt og danse til Haba Haba? Kjøss meg!

2.     Kommentaren til Christer Falck i Top Model, der han har omtalt en model som ”FHM-chubby”. At modellbransjen tar så på vei over den kommentaren sier litt om hvor syk verden har blitt. FHM-chubby er idealet for hva menn blir tiltrukket av. Biologisk sett blir menn tiltrukket av sunne kvinner som kan bære frem barn. Men den definisjonen er tydeligvis ”feit” i Top Models ordbok! Og midt oppi det hele sitter en stakkars vakker og sunn modell og føler at hun har blitt kalt feit. Jente: Beskrivelsen du fikk fra Christer Falck var  en hedersbetegnelse! Ta dette som et varselsignal og kom deg ut av modellbransjen mens du kan!

Hvis man på død og liv skal ta noen for hets på facebook så kan dere jo ta en titt på facebookgruppa "Få Maria Amelie ut av landet". Der har dere systematisk trakassering og hets!

Velkommen hjem, hvem var du igjen?

Tjostolv Moland og Joshua French er bekymret for å bli gjenkjent på gata i Norge. Eller å bli behandlet som kjendiser.  Derfor vil de flytte til ”Utlandet”.Jeg tror ikke faren er så veldig stor for det!

For det første: Hvilket land vil gi dem oppholdstillatelse? De er dømt for drap! USA stenger ute folk for tagging, Australia tar knapt imot noen. Thailand er lei av lovbrytende nordmenn. De kan selvfølgelig holde seg i Schengen, men selv her vil det bli vanskelig å oppdrive en arbeidstillatelse.

Joshu-who?

Ikke er kjendisstatusen deres så gyllen heller. Når  Tjostolv og  French først kommer til Norge kommer de nok til å sitte en stund i fengsel. De blir eldre og tynnere i håret. Ansiktet synker litt. Så kommer dagen for frihet: Da har de nok sluttet å gå i kakifarvede safarishorts. På med frakker, vinterstøvler, klokker og handleposer. Ville du kjent dem igjen en kjip vintermorgen på toget? For å være helt ærlig; Nei. Og enda viktigere; De er nok drittlei av hverandre. I Norge kommer de neppe til å gå rundt sammen som Tuppen og Lillemor. Så så lenge Tjostolv unngår snurrebart og French smiler litt er de nærmest ugjenkjennelige!

Og vi er ikke så interesserte lenger heller. Hadde de blitt trukket ut etter håret og henrettet i bakgården kan det hende populariteten deres hadde steget igjen. Men strengt tatt har de ikke mye å skrive hjem om; ”Hei. Dro til Kongo. Rota meg borti ettelleranet. Dømt til dødsstraff, kjøpt to hus. Hils katten.”

Så vi sier Velkommen hjem, vi tok inn posten for dere. Det ligger noen regninger der, så at dere har fått litt gjeld mens dere var borte. Snakkes!

De hvite votters tyranni

Mette Hanekamhaug formulerte i Desember hvorfor FrP ønsker totalforbud mot hijab i barneskolen. Formuleringen lyder slik; "Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme."

Et direkte og usminket innlegg i debatten fra nei-siden som jeg lett kan ta stilling til. Og forslaget om totalforbud kan jeg være hjertens uenig i.

Av to grunner:

s

1.     Selv om sanksjonene ved brudd på forbudet rammer foreldrene direkte, blir et barn påvirket indirekte. Konsekvensene det har for barnet kan unnskyldes hvis det gjelder helt åpenbare tilfeller av barnemishandling. Men er det så åpenbart i tilfellet hijab? 

2.     Selve argumentet med at barneskolen skal være fri for religion og kultur er en hårreisende tanke! Jeg mener at barn bør oppmuntres til å snakke om sin tro, sine følelser, sin tvil, sin filosofi, etikk, verdier og sine tanker uansett livssyn. Og de skal lære å møte uttrykk for ulike syn med respekt. Hvis vi sanksjonerer én familie for å bruke et kulturelt ladet hodeplagg mister en hel skoleklasse viktig sosial læring.

Debatten går fremdeles rundt kvinneundertrykkelse av barn. Det kan også oppfattes som å skyve barn foran seg i en voksen debatt. La oss pense den over i et mer konstruktivt spor. Et viktig element i diskusjonen om både etnisk norske og jenter fra innvandrerfamilier, er om jentene i det hele tatt har funksjonelle klær. Det jeg savner i skolegården er jenter med klær man kan være bajas i! 
Her har AP en bedre tilnærming, dette må fortsatt gå i samarbeid med foreldrene!

Hvis ei jente ikke er kledd for å kunne spille fotball eller leke i sølepytter når det er naturlig, fordi hun er jente, spiller det ingen rolle om hun har hijab eller ei!  Hvis hun er påkledt som en pen, stille, snill dokke som ikke skal bli skitten er hun allerede satt inn i en kjønnsbås!

 Hvis ei jente ikke kan dytte, herje, klatre i trær, huske i huskene, grave i sandkassa, bruke klatrestativene eller bygge demninger fordi de rosa klærne ikke kan bli møkkete, det hvite mohairskjerfet skal holde seg hvitt og hun ikke ”kler” votteklyper blir hennes oppdagerinstinkter undertrykt og hun  mister tid med aktiv lek som hun aldri vil få tilbake!

Kan vi være så snille å totalforby dét? Så får det heller være med den pokkers hijaben. 

Dagens lus: Politisk korrekte foreldre som fordømmer hijaber og lar jentungen dra i barnehagen med ballerinakjole. "For hun har så sterke meninger den lille!" Hør; hun tar ikke meningene ut av egen røv! Foreldre velger hvilke impulser ungen blir utsatt for og bestemmer hva hun har på i barnehagen og på skolen!

Nina løser verdensproblemer: Integrering

Integreringsutvalget har nye forslag til effektiv integrering. Jeg mener at de er inne på noe, men vil legge vekt på et par ting til.

Jeg innbiller meg at veldig mange innvandrere som kommer hit både gjennom asyl og familiegjenforening er ganske traumatisert, eller blir det av overgangen på denne siden av potetgrensa. Det ser ikke ut som om hjelpeapparatet står i kø for å hjelpe til med akkurat dét. For enkelte er det kanskje psykiatrien som bør trå til, men jeg tror mye kan løses andre veier.

Mange former for familieforhold og livsstil blant våre nye landsmenn virker fremmed for Norsker. Praktiske tilnærminger til livets små og store spørsmål, andre forventninger til individets måte å tenke på, dyder og laster som blir stokket om. Og vi trenger ikke å late som noe annet; Norsker er ikke alltid så diskrete i møte med disse forskjellene.

Å skulle komme inn i vårt samfunn og oppleve helt nye forventninger kan sikkert være både avskrekkende og befriende. I en familie som trenger hverandre i overgangen ligger det sikkert mye velvilje til å samarbeide, men mange såre tær også. Hvordan kommuniserer man seg imellom om hvilke deler av kulturen som skal absorberes og  hvilke deler av fortiden som skal bæres i bagasjen? Det virker som om disse problemene er Elefanten i rommet. Eller en djinn om du vil.

Leonard Cohen – Tower of Song
3:20 - 3:55

Derfor mener jeg at det kunne vært en god idé med obligatoriske kommunikasjonkurs for alle som søker oppholdstillatelse gjennom asyl og familiegjenforening. Jeg tenker på kurs i retning av de som nygifte eller nesten-separerte par melder seg på. Kurs der man lærer å kommunisere tydelig, ærlig og med integritet. For alle alle roller i familien og i alle aldere! Kurs som hjelper deltagerne å sette lommelykta på temaer som lurer i hjørnene og spøkelsene som kan dukke opp underveis.

Jeg vet ikke hva som finnes av ressurspersoner for Ny-Norsker. Finnes det Likemenn som bare kan være der og dele erfaringer? En helt med tekanne og Baklava som kan fortelle deg  at "Dette er normalt, Du er ikke gal og Mange har gått igjennom dette før dere"? For ikke å snakke om et menneske som kan fortelle hvordan man prioriterer blant alle de nye inntrykkene og reglene. Og hvordan du i det hele tatt kan se tydelig selv at du står i konflikt mellom gammelt og Norskt? Hver familie trenger ikke å finne opp hjulet på nytt. Et kommunikasjonskurs tror jeg kan være et nyttig verktøy på veien.

Legalisering

Jeg ville aldri oppfordret noen noen til å nyte hasj eller marihuana. Hvorfor? Fordi det er ulovlig.

 Og det er den eneste grunnen jeg kan komme på!  Ingen medisinske eller moralske kvaler. Ingen bekymringer for sikkerhet.

Så langt virker det nesten som om man ikke burde ha noen kvaler med hasj/marihuana i det hele tatt, det er jo en helsedrøm sammenlignet med alkohol. Men så er det denne legaliteten da…

Problemene med at hasj er ulovlig er blant annet;

• at for å skaffe seg hasj må man ta kontakt med andre lovbrytere

• at man vet ikke hvor andre lovbrytere setter sine grenser for hva som er akseptabelt

• at hasjnytere får et komplisert forhold til onkel politi, som ellers er der for å beskytte.

• Veien fra å være skyldig i ett relativt uproblematisk lovbrudd, til å skjule sin sti med en mer omfattende dumhet er tåpelig og kort.

• Båsen ”narkotika” samler harmløse rusmider med livsfarlige kjemikalier. Det generelle forbudet kan feilaktig gi inntrykk av at de er like risikable og overlater for mye av vurderingen og grensesettingen til brukernes skjønn.

Dersom jeg fikk velge om mine mindreårige søsken skulle stjele en flaske sprit hjemmefra eller takke ja til en blås hasj, ville jeg nok valgt alternativet med minst sjanse (med solid margin!) for slåssing, overgrep, risikoatferd og livsfarlige forgiftninger.  Og det er hasj. Men av de to alternativene er det alkohol som er lovlig. Dét må vi gjøre noe med.