 |
| Elizabeth Grant aka. Lana del Rey. |
Har du lagt merke til Lana Del Rey? Jeg gidder ikke legge meg opp i om hun er mainstreamproduksjon eller indie. Det får musikalske folk bekymre seg for alene. Jeg vil skrive litt kort om at Lana del Rey er transe.
Ikke i den definisjonen at hun er født som mann, eller ønsker å være det. Heller at karakteren Lana del Rey er like oppstaset og forfjonget manskulinitet som Great Garlic Girls og Shocking Divas. Frøken Grant kler Lana på sitt eget vis. Men ikke prøv å innbille meg at hun bare er et surfebrett på rockabilly-bølgen. Jeg tror Lana Del Rey er en like viktig del av Elizabeth Grant som en hvilken som helst drag-karakter er for å ventilere ut opplevelsen av kjønn hos sitt opphav.
 |
| Moi fra en tidligere anledning. |
Jeg trekker i manne-hammen sjøl i blant, men har aldri blitt bedt om å stå til rette for det på noen måte som krever at jeg ikler meg et begrep. Eller overhodet sortere ut hvilket begrep som betyr hva. Like lite som jeg kaller meg noe når jeg setter på høye hæler, høye strømper med søm og miniskjørt. Ei litt mer selvgående og androgyn jente som har vokst fra gamle roller, men leker med dem innimellom. Som når Lana Del Rey rasler med alle virkemidlene i sin dragkasse.
Jeg kan knapt få nok av Lana del Rey og de to små sangene hun har på Spotify. Tekstene hennes er gjennomsyret av en femininitet, romantikk og mangel på autonomitet jeg nesten ikke analyserer. Det er et rollespill. Det er en ny form for drag. Det er ganske lekkert utført!
