Hvorfor jeg ikke vil lære å dykke

Det finnes utrolig mye vakkert under havoverflaten. Bare vi tar på oss et par dykkebriller og en snorkel kan vi nyte småfisk som lager mønster i sand, vakre skoger av vaiende gress, solstråler som bryter i overflaten sammen med en og annen diskret badegjest som tror at ingen kan se hva de driver med.Men nei, jeg vil ikke lære å dykke.

Jeg vet, så sikkert som vi kan vite noe som helst, at mine siste ord her i livet blir "Ååååh f**n!" Famous last words. Det er bare å føre dem opp i sitatordboka med det samme!

Jeg vet ikke om folk flest virkelig forstår hvor mange muligheter som finnes til å si disse ordene på dykketur. Men før eller siden befinner man seg på dypt vann uten surstoff og vet at man kommer til å dø. 
          De fleste vil nå bare trøste meg og si ting som "Neidaaa, slapp av, sikkerheten er godt ivaretatt og det er egentlig ganske sjelden med feil på utstyret!". Og viser at de ikke kjenner meg i det hele tatt.

Feil på utstyret er vel det siste som bekymrer meg. Hørt ordet distré før? Det er det som forklarer hvordan man kan befinne seg inne i et komplekst undersjøisk hulesystem med bare ett minutt oksygen igjen på tanken der det vil ta fem minutter å komme tilbake til overflaten. Det er da det er lov til å si "Ooops" både to og tre ganger. Og man har ingen andre enn seg selv å skylde på!

          Å kutte ut dykking hindrer ikke at et klønete "Å f**n!"-scenario utspiller seg før eller senere. Men da har jeg ihvertfall utelukket det mest åpenbare tabbepotensialet og kan håpe på mange gode år foran meg. 
          På fredag er det nyttårsaften. Det blir morsomt, med masse gode venner og godt drikke. Og i år har jeg ansvaret for fyrveriet. GODT NYTTÅR! 

 Dagens lus: Ubrukelige forbrukere som tror regelverk er ment å dempe moroa og må rundgåes. NEI!! Regelverk som dette er ment å hjelpe dere med å dø en verdig død i sjels år og alder med liggesår på et sykehjem! Regelverk rundt fyrverkeri skal sørge for at DERES siste ord blir "Vent, pacemakern lager en rar lyd igjen...". 

*Fin*

Sauenapping og fellingstillatelser

Norske sauebønder er på krigsstien og saksøker staten for å få erstatning for enda flere sau som kanskje, eller kanskje ikke, er drept av ulv. Bønder er ikke kjent for å gjøre storprofitt på virksomheten sin, så det er ikke helt urimelig å få en eller annen form for kompensasjon for svinn som følger politiske beslutninger. Så langt så vel. Det virker derimot  litt fjernt, nærmere urealistisk, at bare noen få ulver skal ha drept så mange sau.
          Vi må vurdere andre muligheter! Vi bor for eksempel i et land med kupert terreng. At sau kan tumle utfor noen skrenter og sette seg fast i hull er ingen ny problemstilling. Men hvor mye svinn, om noe, har bønder egentlig kalkulert for på klønesau? Og hvordan foregår avskrivningene og/eller forsikringskravene på tyverier?

For sauetyveri må jo være ganske god bissniss.  Hver sommer kommer rapporter fra riket rundt om østeuropeiske tjuvbander på turné gjennom landet.  Hvorfor tror vi at bandene bare kvarter sykler og hagemøbler?  Sauenapping er neppe noen avansert krimkunst. Det kan ikke  være vanskelig å kippe et par-tre stykker inn i bakrommet på varevogna og holde dem på gress i noen dager.

Jeg ville ikke vært overrasket om det finnes et eget svart marked  for stjålne ulldotter blant ulike kafeer rundt forbi. I Oslo får man for eksempel  en kebab for en femtilapp med  rikelig drikke attåt, i tillegg  har vi koselige gatespisesteder med hvitløksmenyer og sydenstemning. Flere av dem blir stengt jevnlig fordi de ikke kan gjøre rede for hvor de skaffer råvarene sine. Mye av den altforbillige maten vet vi allerede at er smuglervarer. Men hvorfor i alle dager skal man ta tiden til og sjansen på å smugle hvis man kan kjøpe ferskt får innalands  fra en kompis  med kontakter? Slike små nettverk av lange fingre, småslaktere og kunder tar det neppe lang tid å etablere.

Jeg forstår godt at det er frustrerende å se dyr forsvinne i hopetall.  Det er ikke kjekt å tenke at de kan ha blitt tyggeleker. Men vi får prøve å ikke få helt skylapper. 

          Nordmenn flest blir fortsatt oppriktig overrasket over at sakene våre ikke får stå i fred på egen jord.  Og landeveisrøvere har slått ned i landet vårt som et fremmedelement vi ikke hadde noen kulturell forutsetning for å forutse. At en bonde som vet hvordan omsetning av dyr og slakt etter reglene skal fungere ikke har utvidet verdensbildet til en praksis som så til de grader krysser all folkeskikk er ikke helt uforståelig. Men det spørs om ikke bøndene må søke om fellingstillatelse til et helt annet slags rovvilt i årene fremover; gråbeistene og bjørnene kan ikke stå ansvarlig for alle disse sauene alene.

Dagens lus: Rovdyrdebatt.org. Her virker det som om Admin og moderator har tatt seg juleferie. Siden var riktignok ubalansert fra før av, men de siste dagene har det gått løsskudd i alle retninger.Og hvordan Snåsamannen ble trukket inn i debatten har jeg virkelig ingen anelse om.

Kontrakt konshmakt. Pfh.

Det kjennes rart å lese om klagene mot Telinet. I to og et halvt år diskuterte jeg Telinet og faktureridngsrutinene deres da jeg jobbet med inkasso. I to og et halvt år, til og med juni i år, kontret jeg skyldneres generelle syting, moralfølelse og rettsoppfatning med henvisninger til avsnitt i kontrakter og paragrafer. Den gangen hadde de sine foretninger på det tørre. Juridisk ihvertfall. Det har de såvidt jeg vet enda.

Telinet fakturer kundene sine a konto. Det vil si å forskuddsfakturere kunden som kjøper strøm uten å ha kreditt hos leverandøren. Det er lov å ta litt hardt i når man skal forhåndsakturere; for å være på den sikre siden kan leverandøren fakturere en del mer enn forventet forbruk og betale tilbake det kunden har tilgode etter at perioden er over. Fordelen for kunden er at leverandøren kan gi en veldig god pris fordi de tjener på rentene. For forbrukernes sikkerhet er det laget rammer i loven for hva " å ta litt hardt i" vil si; Leverandøren kan ikke fakturere uendelig mye. Men rammen er barsk for kunden og regningene blir mye større enn de ville  vært ellers. Har ikke kunden pengene stående klar på bok så kan ikke kunden klare utgiften når den dukker opp heller. Man må ha en solid buffer. Derfor er ikke dette en strømavtale som passer for alle. Det er som i den gamle regla; "har du penger så kom og få, og har du ikke så må du gå".  

        Dette kan virke litt skummelt for noen. Det blir veldig mye skumlere hvis man tenker at kunden ikke har en anelse om faktureringsmetoden på forhånd. Men det er det ingen grunn til å frykte. Avtalevilkårene til Telinet står på kontrakten. Der blir det forklart hvordan faktureringen foregår og kundene må kvittere på at de har lest vålkårene når de signerer. Alle nordmenn har lært av Donald Duck at man ikke skal signere papirer uten å lese gjennom dem først, så det er ingen grunn til å være redd for  økonomiske bakholdsangrep.

         

Jeg vet ikke hvordan det jeg har nevnt hittil høres ut for dere som leser. Høres det annerledes ut i deres ører enn i mine? For meg var det trygg logikk i å jobbe med disse sakene! Men logikk hjalp ikke de gangene jeg snakket med folk som ikke engang hadde lest overskriften i kontrakten de skrev under på. Logikk hjalp ikke for dem som fikk uventede regninger med fem siffer uten kommafeil og en trussel om at strømmen ville bli stengt. Rasjonelle refleksjoner hjalp ikke for dem som følte seg ført bak lyset, tatt på senga og svindlet. Disse ulykkelige forbrukerne fantes i min tid. De finnes tydeligvis enda. Derfor er jeg glad for å høre at den såkalte bindingstiden er fjernet; av og til virker et bruddgebyr på 900 kroner som en uoverkommelig hindring mellom forbrukeren og muligheten til å gjenvinne kontrollen over egen økonomi.

      Forbrukerrådet har mottatt 100 klager på Telinet den siste måneden og gir inntrykk av at det er fyktelig mange. Jeg er fryktelig overasket over at det ikke er mange fler!  For det er alltid noen som ikke leser avtalevilkårene. Det er alltid noen som tror at angrefristen bare heter angrerett og er ubegrenset. Det er alltid noen som tror at firmaer ikke har noen beskyttelse og virkelig tror at kunden alltid har rett. Kunden har ikke alltid rett og noen trenger en fet realitetssjekk! Jeg er glad for at det ikke er min jobb å gi de realitetssjekkene lenger, det blir knust litt for mange mennesker på veien.

Dagens lus:

Pia Kleppe Marken: Det er bra å gjøre folk bevisst på at de kan gjøre valg og velge bort forhåndsfakturering. Men å dvele ved forhåndsfakturering som et problem i seg selv er å snakke misfornøyde forbrukere etter munnen. Det lærer ingen noe av og møtet med virkeligheten blir mer brutalt senere. Det vet jeg, for Virkeligheten var mitt fornavn da jeg jobbet med inkasso og jeg gikk ikke rundt grøten.

En stor rød sild

Både USAs tidligere ambassadør Benson K. Whitney og den jødiske forfatteren Bernard-Henri Lévy uttaler seg om motstand mot Israels politikk i Norge. De uttrykker bekymring for norske jøder og kaller motstanden antisemittisme; et litt penere ord for jødehat. Den påstanden lukter det litt av og vi blir selvfølgelig defensive.  

           Jeg skal prøve å ikke hoppe rett i den defensive fella. Men jeg aner en lus i korridoren.

          Mange nordmenn reagererpå staten Israels handlinger. Blant annet reagerer vi på at Israel bruker ressurser i arabisk-palestinske okkuperte områder. Israel kommenterer ikke konflikten annet enn ved å skylde på Palestinas bruk av terror. Det tror Israel at de slipper unna med.

Og hvorfor skulle de ikke det? De har jo sluppet unna før. Staten Israel ble opprettet for jøder på palestinsk jord mens jødene fremdeles hadde solid samvittighetskapital etter å ha blitt forsøkt utryddet, -et forsøk arabiske palestinere deltok i med iver og lyst på nazistenes side. Jødene har, delvis med rette, kunnet innta posisjonen som bitter og forulempet.  OgIsrael har god grunn til å forvente en viss varsomhet i hvordan man velger å konfrontere landet.
          Det er ikke bare skyldfordeling etter holocaust som har fått den vestlige verden til å lukke øynene for Israels overgrep mot palestinere. En sannsynligvis like viktig påvirkning er kristensionisme i store kristne miljøer. Den historien er lang og bloggformatet kort. Bloggkort oppsummert har vestlig støtte vært motivert av samvittighetsnag og håpet om at Jesus kommer tilbake i nærmeste fremtid. De motivasjonene begynner å gå av moten.

Det virker som om mange israelitter, og kanskje enda flere kristensionister, tror Israel kan flyte på rettferdig harme over jødeforfølgelsene under andre verdenskrig i all evighet uten å stå til ansvar for sine egne svin på skogen. 
          Sionister forventer at så fort man har trukket frem holocaust-kortet vil enhver israelkritisk diskusjon bli lagt død. -Når dét ikke hjelper kan de jo bare stemple motdebattanten som en antisemitt! For hvis du kaller noen en antisemitt hentyder du at motparten er blindet av jødehat og ute av stand til å diskutere saklig. Et eksempel på bruk av  den taktikken var da Mona Levin, helt uten å rødme, hevdet at ”hatet lyste ut av øynene” på Kåre Willoch da han var skeptisk til Obamas valg av stabssjef i 2009. Det kunne ha vært en utrolig morsom formulering, hadde det ikke vært for at debatten så effektivt ble dreid til å handle om Kåre Willochs person!  

          I retorikklære har man et begrep som heter en ”red herring”. En red herring er et hvilket som helst irrelevant element som kan bringes inn i en diskusjon for å spore den av fra hovedtemaet. Og det er nok ikke tilfeldig at diskusjoner om Israels ekspansjonspolitikk uten god grunn ender på temaer som palestinsk terror og antisemittisme. Så tror vi egentlig Norge oversvømmes av jødehat for tiden? Hva tror du?

Dagens lus: Benson K. Whitney, tidligere ambassadør ved den amerikanske ambassaden i Oslo, som tar initiativ til å uttrykke bekymring for landets jøder ved å ignorere alt innhold i kritikk mot Israel. - Beleilig nok på samme tid som alle hans uflatterende notater om norske politikere har dukket opp på Wikileaks. Bummer!

Universiell utforming og tilgjengelighet

Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg har ingen venner med alvorlige fysiske funksjonshemninger!

(La meg et blunke diskret til ei jente jeg kjente en gang i tiden og mimre litt senere.) 

Jeg har ingen venner med fysiske funksjonshemninger og jeg har en anelse om hvorfor. For det første har jeg ikke spesielt mange venner i utgangspunktet. For det andre kan jeg ikke se for meg hvor jeg skulle ha blitt kjent med noen i feks rullestol. På SATS? Bak festivalbarer? Taekwondotrening? LAIV?  Eh, nei! 

Men som sagt, jeg kjente en gang i tiden ei jente som satt i rullestol. Fra barnehage til ungdomsskole. Hun ble invitert i bursdager og troppet alltid opp. Ganske imponerende, med tanke på at feks jeg bodde i tredjeetasje i blokk! Men selv etter at vi antok voksne proporsjoner ble hun båret opp tre etasjer av utskremte drosjesjåfører hvert bidige år. Sånt krever guts, tid og tiltak, både for brukeren selv og de som ledsager dem. Hadde hun ikke hatt aktive, engasjerte familiemedlemmer ville hun blitt veldig isolert. 
        I ettertid kan jeg knapt huske sosialisering i skoletiden som ikke gikk ut på å gå mellom A og B sammen eller å henge i trapper. For den som må ta omveien om ramper og heiser blir det lite sammenrusling. Unger er korttenkte sånn.

Med med de nye byggeforskriftene for Universell utforming og tilgjengelighet vil livet bli litt enklere for  alle nordmenn  i rullestol. Alle rom i nybygg skal ha rom for rullestolbrukere. Alle nye toaletter, døråpninger, alle nye baderom og kjøkkener skal ha snuplass for en rullestol. Alle nye bygg over tre etasjer skal ha heis. Alle rullestolbrukere skal kunne stikke innom venner og familie uten at umenneskelig tiltakskrevende... tiltak... må iverksettes. Alle rullestolbrukere kan etterhvert delta i det alminnelige boligmarkedet og leve i alminnelige hjem uten tonnevis med hjelpeutstyr. (Bokstavelig talt. Vet du hvor mye slike trappeheiser VEIER??)

I mellomtiden syter deler av byggebransjen. "Herreduuude, det blir SÅ mye dyrere å bygge!" sier Boligprodusentenes forening. "Boligprisene FYKER i været" tuter Selvaag. "Det blir så VANSKELIG for førstegangskjøpere!" gauler Selvaag og Boligprodusentenes forening i kor. (fritt etter  Schuman og Per Jäger)

      For det første baserer beregningene deres seg på totalt fantasiløse løsninger som tyder på at de er vant til å sløse fælt med kvadratmetere. For det andre skal du et stykke uttafor allfarvei i dag før du kommer til et område der boligprisene er basert på de faktiske byggekostnadene og ikke en opphypet markedspris som kommer utbyggerne til gode. Og hvilke unge mennesker i dag er tvunget til å bosette seg i akkurat nybygg? Dette er et ikkeproblem!


Jeg tror vi alle trygt kan ønske de nye byggeforskriftene hjertelig velkommen.

Dagens lus: Schuman og Jäger, som prøver å appellere til de "å-så-utsatte førstegangskjøperne" for at ingen skal røre overskuddet deres.

Menneskeskapt frustrasjon

Vi snakker om klimaforandringer og global oppvarming. La meg si det med en gang; jeg tror på at det skjer. Men sutringa rundt temaet begynner å bli absurd.

Før jeg kommer med en liten motvekt av optimisme vil jeg snakke litt om istider.

De lærde strides om detaljene, men for å komme med en kort oppsummering; planeten har vært igjennom ihvertfall fem istider. På Wikipedia, en kilde så god som noen for øyeblikket, blir det sagt at vi både er i et mellomstadie mellom istider, og det blir sagt at vi er på slutten av en stor istid som begynte for vel 2,8 millioner år siden. Det blir også sagt at den neste store i teorien skal begynne om ca 30 000 år, -hvis man regner jordas bane rundt solen som én årsak til at tilfrysingen oppstår. 
         Det finnes flere plausible teorier. Verdt å merke seg er at man er enige om én ting: Mellom hver store istid har planeten vært isfri!

I den politisk korrekte kulturen vår der alle konsumenter, spesielt kjøttspisere med hårspraysveis, står lavest på aktelsesstigen får vi en masse politikere og aktivister som hevder at klimaendringene vi ser er menneskeskapte. Det er vår historiske feil at polene smelter. Say what now?

          Vi kan godt være enige om at smeltingen har akselerert noe aldeles innmari etter begynnelsen av den industrielle revolusjon. Men er ikke det naturlig ved slutten av en istid? Hvor kommer menneskers påvirkning inn i bildet? CO2-utslipp? Nei vet du hva. Jeg tror vi alle har vulkanen Eyjafjallajökull friskt i minne. Og menneskehetens tid på kloden har vært kort. Å skulle påberope oss æren for katastrofale globale klimaforandringer er like deler stormannsgalskap og misforstått ydmykhet.

          Det stemmer kanskje at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 0,8 grader på ca hundre år. Ja, det har store konsekvenser. Men til jorden å være er ikke den prestasjonen spesielt imponerende. La oss sette fenomenet i perspektiv; Vi kjenner til både flytende hydrogen ( -122 grader) og magma, planetkjernen med temperaturer opp i 1600 grader celsius. Her snakker vi forskjeller det svinger av, helt naturlig levert av moder jord selv. Stilt ovenfor denne kunnskapen og sykluser med storskala kulde- og hetebølger i hvert hundretusende år; Hvorfor føler vi for å ta på oss det enorme ansvaret for en variasjon på 0,8 grader? Hvor misantropiske skal vi bli?

Det henger kanskje en slags sentimentalitet ved angrepet på menneskeheten. For det var slik at pattedyrene, og menneskene, først hevdet seg i dette behagelige momentum av levelige temperaturer mot slutten av istiden. At den glir over i en ny fase kan vi ikke gå rundt og hate oss selv for. Og ingenting tilsier at vår tid er over. Det eneste som ligger i veien for at menneskeheten kan omorganisere seg enda en gang er samfunnsrammer som vi har laget selv. De har også vært fleksible gjennom historien. Og det finnes ikke bare lys i enden av tunellen; Har du tenkt på hva man kan bruke de gigantiske viddene i Russland til når permafrosten slipper? Og på Grønland ligger et helt kontinent med fruktbar jord brakk under isen. 
       Grupper av mennesker fulgte isbreen og dyrelivet nordover da vi utvandret fra Afrika dengang da. Og den store folkevandringen er ikke over; det er ingen grunn til at ikke beboere i det som nå er utsatte områder kan trekke mot polene og ressursene som kommer til overflaten i Arktis og Antarktis. Det krever litt integrering og pågangsmot, men dyr og mennesker gjør som vi alltid har gjort. Vi tilpasser oss.

Dagens lus: Misantropene. Menneskehaterne som konstant går rundt og finner på unnskyldninger for hvorfor man skal hate seg selv uten god grunn. 

Det var en gang en Mellomleder

Når en nyinnsatt, uerfaren mellomleder oppdager at resultatstatistikken ikke gjør et sensasjonelt byks oppover, eller verre; har en liten nedgang etter at lederen tiltrådte, har vedkommende et valg. Et valg mellom å se på om resultatene allerede var så gode at de nye, revolusjonerende arbeidsmetodene lederen innførte kanskje ikke gjør den helt store forskjellen, eller velge å anta at medarbeiderne rett og slett ikke gjør sitt beste.

Men en ung leder uten erfaring mangler ikke bare selvtillit, de har også akutt mangel på tillit til sine medarbeidere.

               Usikre, paranoide ledere kan kanskje iblant titte ut over sine medarbeidere og se en flokk kyniske slanger som tar ukontrollerte tissepauser, både føder og menstruerer vilt, surfer på porno og tar røykepauser med både vanlig tobakk og glad-tobakk uten interesse for tid og penger.

"Tilpasset arbeidssituasjon? Glem det!"

Da kan det kanskje være lett å titte i retning av rapporter, omforme tall til en ny sannhet og finne konspiratører og motstandere blant ellers vel ansette medarbeidere i bunnen av den siste månedsstatistikken. All innsats som ikke kan illustreres med en graf blir plutselig irrelevant.

              Og hva skjer med medarbeiderens arbeidssituasjon? Jeg kan jo forestille meg hvordan begreper som "Inkluderende arbeidsliv" eller ganske enkelt; "Tilpasset arbeidssituasjon" lyder i ørene til folk som allerede befinner seg i en tilstand som grenser til adferdsforstyrrelse og har fantastisk stressede ambisjoner uten tak eller kontakt med virkeligheten.

              Plutselig blir påstander som "Ingen andre later til å ha problemer med dette" et allmengyldig argument og de ansatte skal ikke snakke sammen om sitt forhold til arbeidsgiver. Hørt det før?

Jeg trodde med bakgrunn i egne erfaringer at jeg hadde sett hvor dypt ned usikre folk med makt kan synke, men jeg tok visst feil. Jeg skvetter faktisk litt når jeg hører om bruk av "Menstruasjonsbånd" (se link) og merking av ansatte som av medisinske grunner kan trenge flere dobesøk og luftepauser. Eller siste påfunn: Analyser av ansattes avføring.  (se link) Jeg måper!

Det jeg virkelig ikke fatter er hvordan enkeltledere blir sittende med kombinasjonen resultat- og personalansvar uten kursing i personalhåndtering, bare fordi de har gått karrierestigen. Eller hvordan slike overvåkningsforslag kan passere i ledergruppa uten at noen fniser eller på annen måte tar den utskremte mellomlederen til side for noen gode råd.

Jeg håper det snart blir forskrifter i arbeidsmiljøloven som regulerer personalhåndtering og hvem som får utøve den i omtrent samme gate som byggebransjen har Sentral Godkjenning og IT-bransjen har sine sertifiseringer. I mellomtiden vil man fortsette å se at både ferske mellomledere og deres medarbeidere møter veggen med høy hastighet og lite demping.  

Dagens lus: Mellomledere, redde for sin egen skygge, som ikke forstår eller bryr seg om intimgrenser.