Mette venter lenge til ingen nytte.

Nå er det mye negativ omtale av byråkratiet rundt byggeregler igjen.

I denne artikkelen hevder Aftenpostens journalist at Mette Strand Nilsen står klar med rørlegger, men har fått beskjed om at kommunen har tolv ukers saksbehandling.

Trygghetskart og lykkealpeshorts

Hvis det fantes et kart; et ufeilbarlig, saklig kart over byen der trygge gater var merket med grønt, og farlige gater merket med rødt, der grønt betyr at du var 100 % trygg og rødt betyr at det er 100 % sannsynlighet for å bli overfalt, trakassert, ranet og voldtatt… Ville du ønsket at barna dine hadde tilgang til det kartet? Selvfølgelig ville du det. Og om det fantes et plagg, som en grønn alpeshorts, som var en ufeilbarlig lykkeamulett som holder alle farer borte, da ville du gitt den til barna dine.

Dét kartet finnes ikke, og ikke lykkealpeshortsen heller. Men det finnes forskere som forsøker å kartlegge når, hvordan og hvorfor voldtekt skjer. Det finnes forskere som forsøker å finne oppskriften på hvordan man kan ta forholdsregler for å være trygg og det finnes autoritetspersoner som forsøker å formidle kunnskapen man allerede har. Alle sammen blir anklaget for å legge ansvaret for vold og voldtekt på ofrene. Vi vet at det finnes én nesten ufeilbarlig oppskrift på å unngå overfallsvoldtekt; unngå overstadig beruselse, kle deg etter vær og føreforhold, gå bestemt dit du skal. Sånn tilfelle noen lurte, og det bør det være. Overgrep er alltid overgriperens ansvar. Men skal man virkelig være for stolt til å la seg ”skremme” fra risikooppførsel? Er det en seier for likestillingen å si til jenter at de skal kunne gå kliss nakne i mørke gater uten fare? Ikke si sånt; Noen kan innbille seg at det er hele sannheten.

Når et offer står frem og sier at hun har blitt utsatt for en overfallsvoldtekt har det ingen hensikt å være etterpåklok. Samtidig tror jeg ikke noen ofre ville sagt at de ikke ville ønsket en advarsel på forhånd, og jeg tror ikke mange av dem er så opptatt av å unngå klander at de sier nei takk til å vite hva de kan gjøre for å unngå at det skjer igjen. Voldtekter er ikke som lynet; De slår ofte ned på samme sted to ganger.

De yngste voksne har et overfladisk og ferskt bilde av debatten, understreket av de uskyldiges overbevisning om sin egen udødelighet. Du tar på deg et stort ansvar ved å ikke forberede dem på å møte verden.

Kvinnefotball og tigere

Det aner meg at Haavik har en storm i vente. Jeg håper han er forberedt på å ri den av. Som et kinesisk ordtak sier; Hvis du skal trekke en tiger i halen, må du være klar for tennene! 

Jeg flirte faktisk godt av hva Haavik skrev på twitter. Det aner meg at han er en ekte bruspulvergutt av den gamle skole og sikter til ordet handikap i flere dobbel betydning. Også i den man snakker om i golf; ” Handicap er en målestokk for en spillers spilleferdighet. (…) Handicap utjevner forskjellen i spillestyrke, og legger dermed til rette for at spillere på forskjellig nivå kan konkurrere mot hverandre.”

Det er ikke samme definisjon som Handikapforbundet bruker, så det er et skittent lite ordspill fra Haavik her.

Men jeg har sympati for uttalelsen. Jeg har inntrykk av at kvinnelige fotballspillere iblant forventer at markedet skal ta hensyn til deres delvis uuttalte handicap og at man ut i fra en universiell rettferdighet skal anse herre- og kvinnefotball som likeverdig underholdning med lik markedsverdi.  I mine øyne blir det en parodi på feminisme. Blant annet fordi de kvinnelige fotballspillerne ignorerer hvor mye større damehåndball er enn herrehåndball, at hovedinntektene til både kanalen og spillerne i herrefotball er sponsorinntekter og  at sponsorinntektene igjen speiler etterspørselen i markedet. Og helt ærlig; hvorfor skal man se på damefotball?

Herrefotball er sexy, mennene som løper på gressmatta er tøser som selger seg selv både på og utenfor banen; som andre menns store forbilder og illusjonen om jenters fantasimateriale. De lever en rolle og vikler hele sine liv rundt den rollen, valg av partner inkludert. Man har en intens flørt mellom herrelagene, supporterklubbene og media.

Både kvinnelige skiløpere og håndballspillere har forstått det her. De har kontroverser, krangler, kler av seg i blader og inngår romantiske og mediavennlige symbioser med andre profilerte idrettspersoner. Hvor er de kvinnelige fotballspillerne i dette bildet?  Hva gjør de for sin egen eksponering? Jeg googlet landslaget og fant ikke engang noen oppdatert nettside med hvem som spiller på laget per i dag. Bilder, folkens. Omtale. Om ikke andre gidder å skrive om dere så kan dere ihvertfall gjøre det sjøl!

Men ok; Nå skal jo faktisk Haavik som en del av kringkastingsrådet avgjøre om kvinnefotball, selv medregnet de faktorene jeg har nevnt ovenfor, får for lite eksponering i NRK. Jeg tror vi vet hvor han står i det spørsmålet. Jeg håper SKF får en rettferdig vurdering og litt hjelp med profileringen sin.

Begynnelsen på en god debatt

Elisabeth Randsborg bygger i Aftenposten videre på et innlegg av Birk Gautefall Carlenius om hvordan idoliseringen av feminine verdier gjør menn til tapere i vårt samfunn.
Min kommentar til dette er kort men ektefølt: Ingenting i hverken Elisabeths eller Birks skriverier handler om kjønn. Man kan snakke om kjønnstypiske tendenser, men symptomet de beskriver er motsetningen mellom det teoretiske og det praktiske. Mellom å være et "ryddig" medlem av samfunnet og å anerkjenne sine primitive behov og sin primitive eksistens. Den motsetningen er ikke bekrenset til kjønnsskillet.

Som en av mange jenter som aldri fant seg til rette i det disiplinerte, teoretiske og fokuserte, som i tillegg var ganske umoden i skoletiden og har brukt mye tid på å prøve å være flink pike (ikke som om jeg lyktes med å få "flink-pike-syndrom" engang)  vil jeg gjøre oppmerksom på at problemstillingen har vært luftet før.
Håvard Tjora er en av mange som har vært med på å forsøke å snu hvordan man tenker på pedagogikk i skolen og unngå å skape skoletapere ved å tilby å stimulere flere sanser som del av undervisningen heller enn å basere seg på ren fortelle-lytteundervisning. Jeg håper denne debatten kan snu inn i dette sporet igjen.

Overgrep mot parlamentarismen

 Jeg våknet til mange nyheter i dag, noen viktigere enn andre. Og én nyhet jeg har veldig vanskelig for å plassere på kartet; den frustrerer meg. Kongen skal ha blitt nektet å foreta utdelingen av Krigskorset med sverd til norske krigsveteraner.
 Søndag 8. Mai i år, på det vi tidligere kalte Frigjøringsdagen, delte regjeringen ut medaljer til norske krigsveteraner. Jeg stusset litt over at Kongen ikke var tilstede ved en slik anledning, men tenkte i mitt slemme sinn at kongen sikkert syntes det var en bedre dag for seiling enn for å trekke på seg paradeuniform.
 Når jeg ser at det ikke er tilfelle får jeg en synkende følelse i magen! Hva er det som foregår?

La meg begynne med skikk-og-brukdelen av problemet: Dette er, hevet over enhver tvil, Kongens oppgave. Han er en høyere rangert offiser enn forsvarssjefen for å nevne noe. Soldatene sier det slik; De kjemper for Kongen og Fedrelandet. Kongen på sin side har som offisielt motto; Alt for Norge!  Det er en vakker liten symbiose.
Forsvarets motto har aldri vært "For den til enhver tid folkevalgte regjering!"  Som en kuriositet er det verdt å huske at Hans Majestets farfar Kong Haakon var noe så unikt som en folkevalgt Konge. Dagens konge  er ydmyk i den rollen. Regjeringen, som skal være Kongens råd, har ikke grunn til å være mindre ydmyk ovenfor folket som valgte dem.
 Men den synkende følelsen over denne nyheten kommer ikke bare av brudd med skikk og bruk. Jeg ser dette som et utidig bakholdangrep på hele vår styringsform. Dersom arbeidsoppgaver skal omfordeles fra Kongen skal de gis til stortinget, som er hevet over både Konge og regjering, -flertallsregjering eller ei. Dette burde Stoltenberg vite bedre enn de fleste, han var sittende statsminister da Norge formelt innførte Parlamentarisme i 2007! Om statsministeren selv eller regjeringspartiene har en republikansk agenda er meg tvingende likegyldig: Norge er et parlamentarisk monarki i dag! Kongen har symbolverdien, han har den faglige tyngden og han har en oppslutning Jens Stoltenberg bare kan drømme om! Kanskje er det der skoen trykker?

Regjeringen vil høste popularitetspoeng for å gi bedre støtte til veteraner. Satsingen kan de få all heder og ære for.

Regjeringen begrunner valget om å holde Kongen utenfor tildelingen med at dette var Regjeringens arrangement. Det faller på sin egen urimelighet. Slike symbolske markeringer har aldri vært en regjerings oppgave. En tildeling av medaljer er en så gjennomført symbolsk handling at det kun kan gjennomføres av en symbolsk figur; en President eller en Monark.  Når forsvarssjefen selv understreker at han delte ut krigskorset på vegne av Kongen blir det svært tydelig at regjeringen har tråkket over den myndighet de er gitt i rammene av parlamentarismen og langt over grensene av den myndighet de er gitt av folket.