Det var en gang en Mellomleder

Når en nyinnsatt, uerfaren mellomleder oppdager at resultatstatistikken ikke gjør et sensasjonelt byks oppover, eller verre; har en liten nedgang etter at lederen tiltrådte, har vedkommende et valg. Et valg mellom å se på om resultatene allerede var så gode at de nye, revolusjonerende arbeidsmetodene lederen innførte kanskje ikke gjør den helt store forskjellen, eller velge å anta at medarbeiderne rett og slett ikke gjør sitt beste.

Men en ung leder uten erfaring mangler ikke bare selvtillit, de har også akutt mangel på tillit til sine medarbeidere.

               Usikre, paranoide ledere kan kanskje iblant titte ut over sine medarbeidere og se en flokk kyniske slanger som tar ukontrollerte tissepauser, både føder og menstruerer vilt, surfer på porno og tar røykepauser med både vanlig tobakk og glad-tobakk uten interesse for tid og penger.

"Tilpasset arbeidssituasjon? Glem det!"

Da kan det kanskje være lett å titte i retning av rapporter, omforme tall til en ny sannhet og finne konspiratører og motstandere blant ellers vel ansette medarbeidere i bunnen av den siste månedsstatistikken. All innsats som ikke kan illustreres med en graf blir plutselig irrelevant.

              Og hva skjer med medarbeiderens arbeidssituasjon? Jeg kan jo forestille meg hvordan begreper som "Inkluderende arbeidsliv" eller ganske enkelt; "Tilpasset arbeidssituasjon" lyder i ørene til folk som allerede befinner seg i en tilstand som grenser til adferdsforstyrrelse og har fantastisk stressede ambisjoner uten tak eller kontakt med virkeligheten.

              Plutselig blir påstander som "Ingen andre later til å ha problemer med dette" et allmengyldig argument og de ansatte skal ikke snakke sammen om sitt forhold til arbeidsgiver. Hørt det før?

Jeg trodde med bakgrunn i egne erfaringer at jeg hadde sett hvor dypt ned usikre folk med makt kan synke, men jeg tok visst feil. Jeg skvetter faktisk litt når jeg hører om bruk av "Menstruasjonsbånd" (se link) og merking av ansatte som av medisinske grunner kan trenge flere dobesøk og luftepauser. Eller siste påfunn: Analyser av ansattes avføring.  (se link) Jeg måper!

Det jeg virkelig ikke fatter er hvordan enkeltledere blir sittende med kombinasjonen resultat- og personalansvar uten kursing i personalhåndtering, bare fordi de har gått karrierestigen. Eller hvordan slike overvåkningsforslag kan passere i ledergruppa uten at noen fniser eller på annen måte tar den utskremte mellomlederen til side for noen gode råd.

Jeg håper det snart blir forskrifter i arbeidsmiljøloven som regulerer personalhåndtering og hvem som får utøve den i omtrent samme gate som byggebransjen har Sentral Godkjenning og IT-bransjen har sine sertifiseringer. I mellomtiden vil man fortsette å se at både ferske mellomledere og deres medarbeidere møter veggen med høy hastighet og lite demping.  

Dagens lus: Mellomledere, redde for sin egen skygge, som ikke forstår eller bryr seg om intimgrenser.