Nina løser verdensproblemer: Integrering

Integreringsutvalget har nye forslag til effektiv integrering. Jeg mener at de er inne på noe, men vil legge vekt på et par ting til.

Jeg innbiller meg at veldig mange innvandrere som kommer hit både gjennom asyl og familiegjenforening er ganske traumatisert, eller blir det av overgangen på denne siden av potetgrensa. Det ser ikke ut som om hjelpeapparatet står i kø for å hjelpe til med akkurat dét. For enkelte er det kanskje psykiatrien som bør trå til, men jeg tror mye kan løses andre veier.

Mange former for familieforhold og livsstil blant våre nye landsmenn virker fremmed for Norsker. Praktiske tilnærminger til livets små og store spørsmål, andre forventninger til individets måte å tenke på, dyder og laster som blir stokket om. Og vi trenger ikke å late som noe annet; Norsker er ikke alltid så diskrete i møte med disse forskjellene.

Å skulle komme inn i vårt samfunn og oppleve helt nye forventninger kan sikkert være både avskrekkende og befriende. I en familie som trenger hverandre i overgangen ligger det sikkert mye velvilje til å samarbeide, men mange såre tær også. Hvordan kommuniserer man seg imellom om hvilke deler av kulturen som skal absorberes og  hvilke deler av fortiden som skal bæres i bagasjen? Det virker som om disse problemene er Elefanten i rommet. Eller en djinn om du vil.

Leonard Cohen – Tower of Song
3:20 - 3:55

Derfor mener jeg at det kunne vært en god idé med obligatoriske kommunikasjonkurs for alle som søker oppholdstillatelse gjennom asyl og familiegjenforening. Jeg tenker på kurs i retning av de som nygifte eller nesten-separerte par melder seg på. Kurs der man lærer å kommunisere tydelig, ærlig og med integritet. For alle alle roller i familien og i alle aldere! Kurs som hjelper deltagerne å sette lommelykta på temaer som lurer i hjørnene og spøkelsene som kan dukke opp underveis.

Jeg vet ikke hva som finnes av ressurspersoner for Ny-Norsker. Finnes det Likemenn som bare kan være der og dele erfaringer? En helt med tekanne og Baklava som kan fortelle deg  at "Dette er normalt, Du er ikke gal og Mange har gått igjennom dette før dere"? For ikke å snakke om et menneske som kan fortelle hvordan man prioriterer blant alle de nye inntrykkene og reglene. Og hvordan du i det hele tatt kan se tydelig selv at du står i konflikt mellom gammelt og Norskt? Hver familie trenger ikke å finne opp hjulet på nytt. Et kommunikasjonskurs tror jeg kan være et nyttig verktøy på veien.