Nymfomanen og Einar Gelius

En av de største truslene mot kirken og den sunne skamfølelsen har tilsynelatende alltid vært unge kvinners seksualitet. I dag kan jenter med fryd annonsere for verden at de har en lys våken og ivrig seksualitet, men en stund har de manglet begreper til å beskrive det med.

                Ikke har de hatt noen fornuftige forbilder heller, så vi har måttet bruke gamle stereotyper, smidd av antikke misforståelser for å lage en identitet. De heter Hore, Porno, Nymfoman og, med lange mellomrom; Feminist.

Jenter som vokser opp i dag uten reell skamfølelse rundt vår seksualitet har ikke andre identiteter å ty til, så vi har omfavnet dem og gjort dem til våre egne. Problemet er at begrepene utelukker alt rom for personlig integritet og føleri. Slik ser man unge jenter annonsere stolt at de har prøvd alt og ikke har brekningsrefleks. Fenomenet er både slitsomt og fordømt upraktisk.

               Derfor er jeg takknemlig for alle bidrag til alternative identiteter for unge jenter som ønsker god og mye sex. Også fra presten Einar Gelius. 

Dagens lus: Ole Christian Kvarme, som velger å karakterisere forfatterdebuten til Einar Gelius som et disiplinærproblem, heller enn å anbefale den fra prekestolen.